Canfield-kabal: strategiguide
Canfield, også kalt Demon, er en kabal med en reservebunke på 13 kort, fire kolonner som starter med ett kort hver, og fire grunnbunker som begynner fra en verdi utdelingen velger. Det er et spill om å styre reservebunken og en håndfull kolonner. Denne guiden tar for seg hvordan du leser grunnverdien, hvordan du bruker reservebunken og tomme kolonner, hvordan du spiller trekkbunken og hvilke feil som koster flest utdelinger.
Åpningsprinsipper
Du starter med 52 kort på fire steder: en reservebunke på 13 kort (bare det øverste ligger med framsiden opp), fire kolonner med ett kort hver, ett grunnkort og en trekkbunke på 34 kort. Grunnverdien avgjør alt om grunnbunkene: hver kulør bygges opp fra den verdien, går rundt fra konge til ess og ender på kortet like under grunnverdien. Kolonnene bygges nedover i vekslende farger og går også rundt, så en konge kan legges på et ess. Du vinner når alle 52 kortene ligger i grunnbunkene.
- Sjekk grunnverdien først. Statuslinjen viser den. Kort med den verdien går til grunnbunkene så snart de er frie, og kortene én verdi under (det siste kortet i hver kulør) er de som betyr noe til sist.
- Se på toppen av reservebunken. De fleste åpninger begynner med å se om det øverste reservekortet passer i en kolonne eller en grunnbunke.
- Gjør de første trekkene billige. Det finnes bare fire kolonner, så hvert tidlig trekk som frigjør et kort fra reservebunken, er verdt mer enn et trekk som bare stokker om på kolonnene.
Reservebunken og tomme kolonner
Reservebunken er sentrum i Canfield. Den rommer 13 kort og du kan bare røre det øverste, så den er en lang kø du jobber deg gjennom ett kort om gangen.
- Spill reservebunken når det er trygt. Hvert reservekort du spiller, avdekker det neste og gjør også en tom kolonne mulig senere.
- Tomme kolonner fylles opp igjen fra reservebunken gratis. Så lenge reservebunken har kort, tar en tømt kolonne det øverste reservekortet av seg selv, så å tømme en kolonne er en måte å spille et reservekort på uten å bygge noe på det.
- Når reservebunken er borte, er tomme kolonner verdifulle. De blir stående tomme og tar imot hvilket som helst kort eller hvilken som helst rekke, så spar dem til noe nyttig i stedet for det første kortet som passer.
Bygge kolonner
Kolonnene bygges nedover i vekslende farger og går rundt: en konge kan ligge på et ess, så en kolonne kan i prinsippet gå gjennom hele verdisyklusen.
- Flytt rekker fra midten når det hjelper. Du kan løfte et hvilket som helst kort som er del av en gyldig rekke, sammen med kortene under, så en rekke er ikke låst til kolonnen den startet i.
- Foretrekk trekk som avdekker et kort du trenger. Et kort du kan sende til en grunnbunke, eller som avdekker et nyttig kort, er bedre enn en nøytral omstokking.
- Hold rekkene sammenhengende. En lengre rekke kan flyttes som ett stykke og holder kortene under unna i flere runder.
Bruke trekkbunken
Trekkbunken snus tre kort om gangen og kan deles ut på nytt uten grense, så tålmodighet lønner seg. Fordi du bare ser det øverste kortet på kastebunken, betyr rekkefølgen i trekkbunken noe, og kortene du hopper over, kommer rundt igjen.
- Snu trekkbunken når ingenting annet er nyttig. Før hvert trekk, sjekk toppen av reservebunken og de fire nederste kortene i kolonnene.
- Husk hva du hoppet over. Hver runde gjennom trekkbunken viser de samme kortene i de samme gruppene på tre til noe er spilt fra kastebunken; å spille et kort endrer gruppene for neste runde.
- Å spille et kort fra kastebunken er en reell endring. Det forskyver hvilket kort som dukker opp øverst neste gang, noe som kan føre et kort du trenger, til syne.
Vanlige feil
- Å fylle en tom kolonne med det første kortet som passer. Når reservebunken er tom, er den kolonnen verdt mer enn de fleste enkeltkort.
- Å ignorere reservebunken. Kort som sitter fast i reservebunken, er ute av spill, så det er risikabelt å la den ligge urørt lenge.
- Å glemme grunnverdien. Grunnbunkene starter fra grunnverdien, ikke fra esset, så kort med den verdien er de du bør frigjøre først.
- Å begrave kort med lav prioritet oppå kort du trenger. Kort kan ikke komme tilbake fra en grunnbunke, så tenk på hva du legger igjen under en rekke.
- Å gi opp for tidlig. Med ubegrenset ny utdeling kan en fastlåst stilling ofte løses ved å spille et kort fra kastebunken i en annen rekkefølge.
Avanserte teknikker
- Planlegg hele runden gjennom trekkbunken. Du ser kastebunken i grupper på tre, så du kan telle hvilke kort som kommer opp og bestemme på forhånd hvilket du vil spille.
- Bruk rekketrekk til å frigjøre en kolonne. Å flytte en hel rekke fra midten av en kolonne kan tømme den, og så lenge det finnes reservekort, fylles den opp igjen gratis.
- Bruk en kolonne med vilje. Noen ganger er det riktig å legge et vanskelig kort i en tom kolonne slik at det kan bygges på, ikke fordi det er det beste kortet, men fordi det frigjør andre.
- Bruk Angre og Løseren. Angre lar deg prøve en annen rekkefølge gratis, og Løseren i menyen forteller om den aktuelle stillingen fortsatt kan vinnes.
Hvor vinnbare er utdelingene?
Mange tilfeldige Canfield-utdelinger kan vinnes, men ikke alle. I siktingen vår beviste løseren en full vinnende linje innenfor søkegrensen for omtrent 59 % av 6 000 tilfeldige utdelinger (3 545 av dem). Tallet er en nedre grense, fordi en løser med begrenset søk kan overse linjer. Nye spill og den daglige utfordringen bruker bare utdelinger løseren har bevist at kan vinnes, så en vinnende linje finnes alltid. Løseren ser hele trekkbunken og hele reservebunken, og det gjør ikke du, så vinnbar betyr ikke enkel.
Øv og spill
Spill noen utdelinger med én regel: se på toppen av reservebunken før hvert trekk fra trekkbunken, og behandle hver tom kolonne som noe du bruker med omhu. Den vanen alene gjør Canfield mye mindre tilfeldig å spille.